Loven er glassklar:

§ 13-1.Forbud mot diskriminering

(1)  Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn,

medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.

I sommer skrev jeg en bloggartikkel «50 år og uinteressant på arbeidsmarkedet». Denne oppfølgeren burde kanskje hete «60 år og ikke en nubbsjans på arbeidsmarkedet». For etter publisering av artikkelen fikk jeg mange tilbakemeldinger som er med på å forsterke mitt inntrykk. Jeg har også sett litt på hva forskningen sier.

Les også: «50 år og uinteressant på arbeidsmarkedet».

I en undersøkelse utført av Institutet för arbetsmarknads- och utbildingspolitisk utvärdering i 2017, ville de finne ut om aldersdiskriminering faktisk foregår. De sendte ut 6000 fiktive jobbsøknader fordelt på 7 ulike yrker. Alderen på søker ble satt tilfeldig fra 35-70 år.

Resultatet var slående.

Allerede fra 40-års alderen faller sjansene for å bli invitert til intervju betraktelig. Og det fortsetter å falle med ca. 5% per tiår i alder. Når du nærmer deg pensjonsalder er svarfrekvensen helt nede i 2-3%.

Jeg har snakket med flere erfarne rekrutterere som sier det samme. Er man over 60 og har lyst til å bytte jobb, er det nesten usannsynlig at du blir invitert til intervju. Joda, med unntak av noen få stillinger der det er underskudd på kompetansen i arbeidsmarkedet. Men de fleste vil møte stor motgang og få muligheter.

En av de jeg har snakket med har økonomiutdannelse og har hatt mange lederjobber før hun nå har jobbet de siste 15 årene med rekruttering av ledere og fagpersoner. Hun kjenner arbeidsmarkedet godt. Hun er 60 år og ønsker nå å bytte jobb og sier det vil bli tøft. Med hennes erfaring vet hun hva arbeidsgiverne ønsker seg, og hun vet hvordan det diskrimineres.

Last ned gratis mal: Skjema for jobbanalyse - Last ned nå ›

Så hvordan skal hun nå få seg en annen jobb? Hun mener det er størst sjanse gjennom eget nettverk og i privat sektor. Kanskje kommer hun borti en ledig stilling før den blir utlyst, og slipper å konkurrere med andre søkere. Hun sier hun vil ha mindre sjans til dette i det offentlige, for der må jo alle ledige stillinger publiseres. Følgelig vil hun måtte konkurrerer med andre.

Arbeidsgiverne må endre sine holdninger og se på hvordan de kan bidra til at det er mulig å bytte jobb også etter fylte 60. Men det vil også kreve en del fra oss arbeidstakere. Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, sier i Aftenposten 16.august at han tror folk i hans egen generasjon må jobbe lenger enn de har planlagt. Og gi fra seg lederstillingen sin før de hadde tenkt det. «Det har ikke vært vanlig at man går ned i rang mot slutten av arbeidslivet. Flere bør gjøre det.»

Der synes jeg han har et meget godt poeng. «..gi fra seg lederstillingen sin før de hadde tenkt det». Det er jo ikke en menneskerett å beholde tittel og ansvar, det er naturlig å slippe frem de som kommer bak.

Fafo-forsker Anne Inga Hilsen sier i en artikkel på forskning.no: – En del arbeidsgivere sitter veldig stille og venter på at folk skal forsvinne uten å fortelle dem at de ikke fungerer godt. Det er dårlig ledelse, ikke aldersgrenseproblematikk.

Situasjonen er altså slik:

  • Samfunnet trenger de eldre i arbeid til de er 70 år, eller mer
  • Arbeidslivet er mindre interessert i de eldre arbeiderne

Alle som rekrutterer kan være med å bidra til bedring av dette samfunnsproblemet. Og alle styrer og ledergrupper der ute, dere bør sørge for at det jobbes for endring også i deres virksomhet.

 

Last ned gratis: Skjema for jobbanalyse Last ned nå ›