I trafikken vil du tro og håpe at sjåførene du møter har sertifikat. Du forventer også at kirurgen som opererer deg har legepapirene i orden. Slike selvfølgeligheter kan man dessverre ikke forvente innen rekruttering.

Skremmende kompetansemangel

Det er flere tusen rekrutterere i Norge, men bare noen hundre har lappen (sertifikat) innen rekruttering. Verre er det at bare 40 er sertifiserte innen testbruk – og verst er at bare ti har begge sertifikatene. De med dokumentert kompetanse er altså forsvinnende få. Mangelen på dokumentert kompetanse er et stort og skremmende paradoks med tanke på hvor viktig ansettelser er for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Les også: Økt struktur gir økt treffsikkerhet

Forskjell på bevis og sertifikat

Mange som hevder at de er test-sertifiserte, har fått et test-bevis av testleverandøren sin. Med et blikk mot trafikken, blir det omtrent som om kjøreskolene skulle ha utstedt sertifikat for å kjøre, bil, MC eller buss – uten krav til oppkjøring med en mer nøytral sensor.

Når jeg heretter omtaler sertifiseringer, så mener jeg de mest objektive ordningene innen rekruttering. Disse fasiliteres av anerkjente DNV-GL. 

P5041353-269705-edited.jpg

Disse ordningene finnes

Innen rekruttering finnes det to objektive sertifiseringsordninger.

Hensikten med disse er nøytral bekreftelse av at vedkommende har minimumskompetanse innen rekruttering og testbruk. Ordningene stiller blant annet krav til kompetanse, jevnlige eksamener og årlig rapportering.

For tøffe krav i starten

Sertifiseringen for testbrukere kom på bakgrunn av at det ikke hjelper å benytte tester dersom man ikke vet hvordan resultatene bør brukes. 

Testbuker-ordningen kom for mer enn ti år siden, mest for å sikre at de som håndterer tester har nødvendig kunnskap om anvendelse og tolkning av resultatene. Den opprinnelige interessen var stor, men mange strøk på eksamen og arbeidsgivere har i liten grad satt krav til kompetanse. I dag har bare 40 dette sertifikatet.

Jeg var selv med på å lansere ordningen innen rekruttering. Den kom på banen i 2011, og populariteten er økende. I dag er nær 400 sertifiserte innen rekrutteringsprosessen.

Nytteverdier

Behovet for kompetente rekrutterere er større enn noen gang. Ikke bare fordi en voksende rekrutteringsbransje preges av kompetansemangler, men også fordi utsatte virksomheter oppnår forretningsmessige gevinster på å gjennomføre kompetansebaserte rekrutteringsprosesser. 

En typisk norsk bedrift kan bedre sin bunnlinje dramatisk med økt treffsikkerhet:

Treffsikkerhet.png

I tillegg til bedret lønnsomhet, styrkes trivsel og omdømmet via bedre og mer treffsikre rekrutteringsprosesser.

Les også: Vurderer dere å kjøpe rekrutteringstjenester? Her er 8 tips!

Sertifikater er viktige, men bare en del av totalen

Selv om treffsikkerheten øker i takt med kompetansen, så betyr ikke det at alt avhenger av sertifikater fra DNV-GL. Men i en bransje som det ikke stiller konkrete kompetansekrav til, mener jeg slike sertifiseringer bør foreligge som et minimum.

Fornuftige kritikere vil hevde at vellykkede rekrutteringer også handler om gode verktøy og et optimalt kandidatutvalg. Disse kritikerne har rett. De andre elementene kommer jeg gjerne tilbake til i nye blogginnlegg.Struktur-918712-edited.png

Andre kritikere kan hevde at jeg sitter i drivhus og kaster småstein mot andre som ikke har de nevnte sertifikatene. Den kritikken får jeg tåle – i håp om at innspillene kan føre til mer profesjonalitet i en underutviklet rekrutteringsbransje.

Først og fremst oppfordrer jeg alle som arbeider med flere årlige rekrutteringer til å sertifisere seg innen rekrutteringsprosessen. Dernest håper jeg at leverandørene blir enda tydeligere i sine krav til sine rekrutteringsleverandører.

 

Last ned gratis: Skjema for jobbanalyse Last ned nå ›